Arkiv

1.

Avslag på innsyn

I Herøy er det mye som er bra. Vi har et næringsliv som går bra, som gir mange arbeidsplasser og som igjen fører til en veldig god kommuneøkonomi. Det har gitt oss mulighet til å bygge gode tjenester til innbyggerne. Det at mye er bra, kan ikke brukes som en unnskyldning for å ikke ta tak i det som ikke er bra.

For i Herøy har vi også en ukultur som inneholder ulovligheter i forskjellige varianter. Brudd på regler og rutine, berikelse av enkelt personer, forsøk på å varsle eller ta opp kritikkverdige forhold blir stoppet, usannheter presenteres som sannheter, og hvor etikk og moral blir lagt til side. Denne ukulturen er utviklet gjennom mange år, og holdes i livet av de som har skapt ukulturen og de som er beskyttere av den. Den har forgreininger i mange ledd i kommunen, og dukker opp i forskjellige former.

For å beskytte ukulturen, brukes metoder som:

• Trusler og beskyldinger
• De som varsler, blir gjort til syndebukker
• Utestengelse
• Fjerning fra politiske posisjoner
• Det går ut over arbeidsforhold
• Sykemeldinger
• Utestenging i sosiale sammenhenger
• Diskusjoner i sosiale sammenhenger blir sensurert. Det er ikke lov å snakke om tema som føles ubehagelig for de som står bak eller beskytter ukulturen
• Dokumenter slettes
• Underslag av dokumenter

Og en er villig til å gå langt for å beskytte ukulturen. For de fleste sitter med mye kunnskap om det som skjer, og likevel står de ikke opp for seg selv, familie, naboer, venner eller kollegaer.

Til det er «kostnaden» for stor.

I formannskapet og kommunestyret opplever vi jevnlige seanser som minner om parodier. Et stadig tilbakevendende tema er innsynssaker. Det er antall innsynssaker som er tema og som fremstår som alvorlig. Det er ingen som ser alvorligheten i tiden en bruker på å finne mulige unnskyldninger for å avslå innsyn, sende det til statsforvalteren for klagebehandling, for å til slutt slette dokumenter.

Det som er mest alvorlig, og det som en burde bekymre seg for, er hva en finner med innsyn. Det er disse dokumentene som ligger til grunn for alle saker og forhold Herøy Bygdeliste har satt søkelys på. Herøy Bygdeliste har aldri ytret seg uten å ha dokumentasjon. Likevel blir sakene benektet. Det er det som virkelig er alvorlig.

Vi vil legge ut dokumentene på Herøy Bygdeliste sin hjemmeside. Offentlige dokumenter fra Herøy Kommune. Da kan de som ønsker, lese, og gjøre seg opp en selvstendig mening.

Med at alle får tilgang til den samme dokumentasjonen, får vi et felles grunnlag å ta diskusjonen på. 

Vi ønsker at dette vil gi kunnskap til de som støtter oss, og at det gir trygghet til å tørre å ta diskusjoner. Videre ønsker vi å gjøre det vanskeligere for de som benekter og beskytter ukulturen i Herøy. Med kunnskap om hva som foregår, vil vi skape et grunnlag til å rydde opp. 

For å rydde opp og komme seg videre, er det et alternativ; det er å få slutt på ukulturen.

HBL har mange støttespillere. Og med kunnskap om hva som foregår, tror vi at ingen av øyas befolking ønsker å ha det slik vi har det i Herøy. Vi ønsker et Herøy der ærlighet, redelighet, etikk og moral ligger til grunn for det vi foretar oss.

Første dokumentasjon som legges ut er avslag på innsyn, der det etterspørres innsyn i avtaler. Det er behandlet av ordfører og komunedirektør.

2.

I dette dokumentet skal vi se på avtalen om fri bolig. 

Det er mange spørsmål en kan stille i forbindelse med avtalen. Les mer her ↴

3.

4.

5.

6.

7.

I denne saken skal vi se på refusjonskrav fra Elbjørg Larsen, og hvordan de er blitt behandlet.

Men før vi ser på saken, vil vi minne på hvorfor vi legger ut dette.

Dokumentasjonen vi har lagt ut så langt, viser at det foregår mange brudd på lover og regler. Det er underslag av dokumenter, ulovlige avtaler, bare for å nevne noe. Dette foregår i nåtid. Vi har også dokumentasjon på berikelse av enkeltpersoner av fellesskapets penger.

Dette ønsker vi å få stoppet. For det har sin pris. For i tillegg til å forsvare ulovlighetene, brukes alle midler til å ''ta'' de som sier fra, og gjøre de til syndebukk. Et eksempel er forrige sak der Jostein sender refusjonskrav på kr 19000,- for tapt arbeidsfortjeneste for et helt å for deltakelse på politiske møter. Kr 15000,- for møtets varighet, og kr 4000,- for tapt arbeidsfortjeneste i forkant og etterkant av møtene. Fra en forlater arbeidsplassen, og til en er tilbake. Det er dokumenter og i henhold til reglementet.

Likevel blir dette brukt som en sak i formannskapet. Jostein opplever dette som en personforfølgelse.

Når ordfører Elbjørg Larsen velger å bruke en slik sak mot en medpolitikker, ber hun om å bli sett i kortene.

Nå skal vi gå tilbake til hvordan refusjonskrav fra ordfører Elbjørg Larsen er behandlet.

Det skulle muligens vært påpekt at dette

Dokumentene som legges frem, gjelder fra 2007, da Larsen velges som varaordfører. Det kan se ut til at reglement også er brutt da hun representerte AP i kommunestyret i perioden 2003 til 2007. Dette har vi ikke fått innsyn i.

Ordfører Elbjørg Larsens «nøye» førte innberetning og godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ifm. verv som Varaordfører.

Denne saken omhandler Varaordfører Elbjørg Larsens krav om godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste. Dette er altså samme Larsen som med sterk støtte fra Kommunedirektør og Formannskapssekretær lagde en egen sak og forestilling i Formannskapet i mars 2024. Den ble omtalt i HBL forrige sak.

Iht. avtaler og reglement har alle offentlige ansatte krav på 12 dager fri med lønn for å ivareta politiske oppgaver. I tillegg har den som trer inn som Varaordfører 10% av Ordførers lønn som godtgjøring for vervet. Vi dokumenterer nå hvordan Ordfører «meget nøye» har forholdt seg til innberetning og krav og videre godtgjøring for sin tid som Varaordfører.

Ifølge brev fra Ordfører til Kommunestyrerepresentantene den 18 mars 2024 påstår Ordfører at hennes timelister er nøye ført og i samsvar med reglement som var gjeldende på tidspunktet. Hun påstår også at oppgjørene mellom Alstahaug og Herøy Kommune ikke har kommet inn på hennes konto. Enhver kan jo gjøre seg opp sin egen mening ang. denne nøyaktigheten og hvem som har måttet bære tapene iht. dokumentasjonen vedlagt. Det ble også påstått i brevet at regnskapet mellom kommunene ble gjort uten hennes involvering. Det stemmer dårlig overens med tanke på et brev fra PPT ytre Helgeland til Herøy Kommune 25 mars 2008, hvor det står skrevet, sitat: Etter samtale med Elbjørg Larsen har jeg fått informasjon om at hun har fått melding fra sin Ordfører om at hun ikke vil bli trukket i lønn. Dersom lønnstrekk skal unngås i dette tilfellet så må PPT ytre Helgeland få en garanti fra Herøy Kommune om at alle PTPs lønnskostnader til Elbjørg Larsen ved fravær for å utføre sitt offentlige verv, vil bli dekket for inneværende valgperiode. Sitat slutt. Kopi ble også oversendt Elbjørg Larsen.

Det ble ikke lønnstrekk, men kranglingen ang refusjon fra PPT Alstahaug og Herøy Kommune startet, og fortsatt i mange år. Det er viktig å lese dokumentene som er vedlagt og som viser at daværende varaordfører Larsen har fått i pose og sekk. Hun har mottatt full lønn fra sin arbeidsgiver for politisk aktivitet som naturlig faller inn under godtgjørelsen som varaordfører mottok. Larsen mottok full lønn selv om reglementet i Herøy Kommune ikke tillot dette. Hun innberettet hele dager for møter ned i en halv times varighet. Hun innberettet møtevirksomhet som ikke hadde funnet sted. Hun innberettet kveldsmøter for dekning av fulle dager. Hun har innberettet 2 turer til vennskapsbyen i Kroatia. Hun får dekket alle sine krav fra sin arbeidsgiver.

Alstahaug kommune får erstattet bare deler av de tap varaordfører med viten og vilje har påført sin arbeidsgiver, Alstahaug kommune. Det er verdt å merke seg at daværende administrasjon prøvde å forholde seg til de reglementer og lover som gjaldt for erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Det er også verdt å merke seg hvordan dagens administrasjon ved Kommunedirektør og Formannskapssekretær, springer Ordførers ærend.

H-Blad hadde den 19 mars 2024 en artikkel med overskrift: Harde anklager i tvist om godtgjørelse. Her blir Ordfører sitert på en del interessante uttalelser, blant annet: Jeg kan komme til å forfølge denne saken, som har sånne kraftige påstander mot meg som person. Hun ønsket ikke å utdype dette videre nå jf. H-Blad. Vi i Herøy Bygdeliste oppfordrer Ordfører på det sterkeste å gå videre med denne saken. Vi ser frem til resultatet.

De fleste av dokumentene er innhentet fra Alstahaug Kommune pga. Herøy Kommunes uvilje til å forholde seg til offentlighetsloven. Det finnes mye mer dokumentasjon enn det som legges ut, men vi mener dette holder for å dokumentere tidligere «synder». Dokumentene vedlagt må leses nøye. Man må merke seg dato, signatur og summer. Det er mye kostelig lesning. Om leseren skulle ha spørsmål som gjelder saken, så ta kontakt.

I dokumenterte vedlegg finner du blant annet:

• Tidligere administrasjons protester på krav. Daværende Rådmenn, Roy Skogsholm, Siv Nilsen, Geir Berglund samt Formannskapssekretær Liv Hansen.
• Alstahaugs fånyttes/bortkastede henvendelser ang refusjonskrav.
• Daværende Varaordførers «nøye» innberetninger av timelister.
• I tillegg til 12 dager lønnet permisjon fra arbeid, store krav fra Alstahaug kommune.
• Avtale som er slettet av de respektive Kommuner.
• Saksbehandling av reglement pga. Varaordfører. Denne med tilbakevirkende kraft.
• Det kan se ut som reglementet ikke var dekkende nok for at Larsen fikk dekket alt det ble krevd refusjon for. Da tok ordfører Jensen grep, og inngikk en avtale med Alstahaug om at Larsen skulle få dekket det som ble krevd refusjon for, og at Herøy skulle refundere dette til Alstahaug. Denne avtalen er ulovlig, da den ikke er politisk behandlet. Den finnes ikke, verken i Alstahaug eller i Herøy. I dokumentasjonen, blir avtalen sitert fra og referert fra.

God Fornøyelse.

Dette er en omfattende dokumentasjon på til sammen 44 sider. Det ser ut som et hvert refusjonskrav fra Larsen er omstridt.

Link til dokumentasjon 1. 

Link til dokumentasjon 2.

Link til dokumentasjon 3.

Så til neste dokument som kommer 2 juledag. Der skal vi se på andre konsekvenser av å være politisk aktiv for Herøy Bygdeliste, og en grunn til at mange ikke tørr å melde seg inn. Til det kan prisen være høy.

Vi jobber for at ved neste valg, skal folk trygt stille seg på den listen de sympatisere med. Og det uten at de skal være redde for at det skal få konsekvenser. Det må være lov å gjøre feil, og det må være lov å påpeke feil, uten at det brukes både lovlige og ulovlige midler for å dekke over. Enkleste vei dit, er at vi begynner å følge lover og regler, etikk og moral. Og at vi opptre slik at det vi gjør tåler dagens lys.

Ansvaret ligger hos posisjonen. Skal de fortsette å stille seg bak ukulturen/ulovligheten som vi legge frem dokumentasjon på, eller tar de avstand fra det?

8.

I stedet presenter vi en fersk sak. Saken dokumenterer at ukulturen vi påpeker lever videre.

9.

Herøy Asvo og tidligere daglig leder.

I denne saken skal vi se på foranledningen for at tidligere daglig leder i Herøy ASVO velger å trekke seg fra sin stilling. Dette er i stor grad en sak som beskriver ukulturen som vi i Herøy Bygdeliste ønsker å få slutt på. Det er og en viktig sak da den har mange likheter med varslersakene og hvordan de ble behandlet. Det er en sak vi ønsker å komme tilbake til senere.

10.

Varslingssaker

I denne saken skal vi se på varslings saken fra rådmann Geir Berglund. Det er en sak som er behandlet i offentlighet. Hele saken fremstår som et spill for galleriet, med politisk korrupsjon, underslag og lovbrudd, kamuflert inn i en varslings sak.

11.

Hvor kommer tillit fra, ordfører?

I Norge er det slik at kommunens øverste administrative leder, kommunedirektøren, har kommunestyret som arbeidsgiver. Det er hjemlet i kommuneloven paragraf 13.1 og ansettelsen kan ikke delegeres til noen andre.

Om kommunedirektørens lønns- og arbeidsbetingelser ellers må fastsettes av kommunestyret sier loven ingen ting om. Det er derfor ikke ulovlig for kommunestyret å delegere disse oppgavene til noen andre, for eksempel et forhandlingsutvalg.

I Herøy har vi et slikt forhandlingsutvalg. Det består av ordfører og varaordfører. Det er imidlertid ingen som kan vise til annet enn en 20 år gammel sedvane som tilsier at det er akkurat disse som skal sitte i forhandlingsutvalget. Ordføreren har ikke greid å komme fram med noe kommunestyrevedtak som delegerer denne makten. Dermed har dagens forhandlingsutvalg TATT seg til rette uten å ha ryggdekning for det i kommunestyret. Vi har ikke noe lovlig valgt forhandlingsutvalg I Herøy.

Det var bakgrunnen for at Herøy Bygdeliste fremmet følgende interpellasjon i Kommunestyremøtet 25. februar.

1.

Kommunestyret oppretter et forhandlingsutvalg og utarbeider et mandat til utvalget. Utvalget og mandatet til utvalget implementeres i kommunestyrets delegasjonsreglement.

2.

Avtaler som er inngått av det ikke demokratisk valgte forhandlingsutvalget, tilbake til oktober 2019, legges frem for kommunestyret. Eventuelle avtaler som bryter med lover og regler, bringes i orden.

Vi fikk bare gjennomslag for punkt en.

Vi syntes imidlertid det var spesielt viktig med punkt nummer to fordi vi etter gjentatte forespørsler om innsyn i kommunedirektørenes lønns- og arbeidsvilkår er blitt nektet dette. Purringer, klager og vedtak fra statsforvalteren har blitt ignorert.

Det var derfor vi krevde lovlighetskontroll av vedtaket.

Vi, kommunestyrerepresentantene fra HBL, har også arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren. Det er vanskelig å utøve når man ikke kjenner til avtalene.

At man forhandler med en kommunedirektør for å få og beholde den best mulig kvalifiserte kandidaten for stillingen er helt på sin plass. Men når alt er underskrevet ser vi ingen grunn til å hemmeligholde disse avtalene.

Det er åpenhet som gir tillit og hindrer grobunn for spekulasjoner.

Hvorfor er det for eksempel et avvik på 566 000 kroner i forhold til rapportert lønn og regnskapsførte beløp til de kommunaldirektørene vi har hatt de siste årene? Det trenger absolutt ikke være noe galt i det, men det kan også tenkes at det motsatte er tilfelle. Vi skal ikke være naive. Med åpenhet unngår vi spekulasjoner.

Derfor synes vi det er ekstra trist, uforståelig og arrogant at ordføreren, som har bakgrunn som politimann, og som sitter i et ulovlig forhandlingsutvalg, klubber ned bygdelistas kandidat to ganger under hans innlegg i kommunestyret da lovlighetskontrollen til vedtak i sak 16/25 skulle behandles. I forkant av nedklubbingen er det kommunikasjon med kommunedirektøren, som er part i forhandlingsutvalget. Grunnen som ble gitt for nedklubbingen var at representanten «spredde mistillit til forhandlingsutvalget og kommunedirektøren».

Hvem som sprer mistillit, kan absolutt diskuteres. De som tar seg til rette, danner et forhandlingsutvalg og nekter å gi innsyn i de avtalene de har inngått, eller de som prøver å få innsyn i dem for å skjøtte sitt lovpålagte ansvar som arbeidsgiver?

Mer åpenhet og mer demokrati er et godt slagord, ordfører. Men det krever også handling.

Herøy bygdelistes kommunestyrerepresentanter på siste møte.

https://heroy-no.kommunetv.no/archive/127?caseId=5617

12.

Med kommune- direktøren i lomma

Kommunedirektøren i Herøy ble ansatt 2. mars 2023 og fikk da en kontrakt som forutsatte at formannskapet godkjente den. Jfr. avtalens siste setning: «Avtalens gyldighet betinger at den godkjennes av formannskapet»

Denne avtalen har ennå ikke vært lagt fram for formannskapet og er dermed å anse som ugyldig.

Forventninger og resultater

Den ugyldige avtalen inneholder videre en prosedyre for drøfting av manglende samsvar mellom krav/ forventninger og innfridde resultater.

Disse kravene og forventningene er det forhandlingsutvalget (ordfører og varaordfører som uten noe delegert vedtak fra kommunestyret har tatt seg retten til) som forvalter gjennom «ledersamtale» og «årlige resultat- og utviklingsplaner».

Disse planene er unntatt offentlighet og makuleres så snart en ny samtale er avholdt, ifølge ordføreren.

Hemmelig eller feil?

Kommunedirektørens arbeidskontrakt inneholder ikke noe punkt 14, men henviser likevel til et slikt i prosedyren for drøftinger av manglende samsvar mellom krav/ forventninger og innfridde resultater:

«Dersom fase 1 etter å ha vedvart inntil 3-6 måneder - ikke, etter arbeidsgivers (ordfører og varaordfører som har tatt seg til rette) vurdering fører til at resultatene samsvarer med forventningene, iverksettes punkt 14.»

Deretter fortsetter kontrakten rett fra punkt 13 til punkt 15. Finnes det et hemmelig punkt 14 eller er det bare nummerert feil i kontrakten?

Galt er det uansett.

Ikke på sakslista

Vi har altså et forhandlingsutvalg uten mandat som forvalter en ugyldig arbeidskontrakt med en kommunedirektør som synes det er greit å skrive under en slik arbeidskontrakt. Det framstår ikke pent.

Hvorfor har ikke ordføreren satt godkjenning av kontrakten i formannskapet på sakslista?

Finnes det i det hele tatt noe kommunestyrevedtak som delegerer denne makten dit?

Hvorfor har ikke kommunedirektøren krevd saken fremmet?

I lomma

Når kommunedirektøren, den øverste lederen for alle kommunens ansatte, godtar en ugyldig kontrakt i over to år, og ikke påpeker feil i nummereringen i kontrakten før han skriver under, kan man undre på hva han er villig til å godta på vegne av andre.

Er vedtakene til kommunedirektøren og hans stab i det hele tatt gyldige?

Og om ordføreren skulle være uenig i et av saksframleggene til kommunedirektøren, kan hun enkelt kalle inn til ledermøte og fortelle om sine hemmelige krav og forventninger til ham. Om han fortsatt holder på sitt, kan hun skrive inn hva som helst i det manglende punkt 14 i arbeidskontrakten hans.

Slik putter man en kommunedirektør i lomma.

Det er mulig det er et godt sted å være, men vi tviler på at ryggraden har godt av det.

Dokumentasjon i denne saken finner du nedenfor.

Varslingssakene i Herøy

Innledning

Selv om varslingssakene i Herøy ligger tilbake i tid, preger de fortsatt hverdagen til varslerne. Herøy Bygdeliste (HBL) har vært den aktøren som har gjort mest for å sikre rettferdig behandling. Mange har kontaktet oss og delt sine erfaringer.

I dette dokumentet beskriver vi varslernes opplevelser: hvordan varslingene ble sendt inn, hvordan de ble håndtert, og hvilke konsekvenser prosessene har hatt. Vi omtaler både de som leverte formelle varsler, de 17 anonyme varslerne og andre som har meldt fra om kritikkverdige forhold. Antallet er stort – urovekkende stort.

Til slutt ser vi på hvordan det har gått med varslerne.

Et regime

De det er varslet mot omtales her som et regime. Ordet er valgt fordi varslerne – uansett hvor de har meldt fra – opplever at de ikke blir møtt med forståelse. Dokumentasjonen vi viser til underbygger denne opplevelsen.

Saken om Berglund

Før vi går inn på varslingen fra ansatte, må vi nevne saken fra Geir Berglund.

Berglund varslet ordfører Larsen om uforsvarlig arbeidsmiljø og stor belastning som følge av HBLs innsynsbegjæringer. Innsynene avdekket imidlertid forhold som pekte mot politisk korrupsjon og økonomisk mislighold – noe Berglund forsøkte å dekke over.

Formannskapet behandlet varselet med stor forståelse for Berglund, mens HBLs representanter ble kritisert uten mulighet til å forsvare seg. At varselet fikk støtte, må sees i sammenheng med at flere i formannskapet selv var en del av de forholdene som ble forsøkt skjult.

Kommunens bedriftshelsetjeneste ble senere koblet inn. De konkluderte med at det var «holdepunkter for å støtte varslets innhold om negative faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet». Dette er verdt å merke seg, da samme tjeneste senere fikk ansvar for behandling av varsler fra ansatte i kommunen.

Varslingssakene i kommunen

De første ansatte som varslet, ble pålagt taushetsplikt og fikk ikke snakke med andre om saken. Kommunen leide inn et eksternt firma, som avdekket syv konkrete varsler og fire brudd på arbeidsmiljøloven.

Kommunedirektør Andersen uttalte da: «Ett lovbrudd er alvorlig. Fire må få konsekvenser.» Likevel snudde han senere og stilte seg på arbeidsgivers side.

En HMS-sjef ble satt til å følge opp funnene. I møter fremstod hun som forsvarer av regimet, mens hun i private samtaler uttrykte støtte til varslerne. Denne dobbeltrollen skapte mistillit. Prosessen ble avsluttet uten reell opprydding – varslerne ble i praksis brakt til taushet.

De 17 anonyme varslerne

Kort tid etter kom et nytt varsel, denne gang fra 17 anonyme ansatte og tidligere ansatte. De beskrev en «fryktkultur der du enten er med, eller imot».

Dette var et varsel mot kommunedirektøren og hans håndtering av tidligere saker. Likevel ble han selv satt til å behandle det. Bedriftshelsetjenesten ble engasjert på nytt, men denne gangen ble ansatte intervjuet i arbeidsgivers nærvær. Flere fikk aldri delta i prosessen.

Rapporten konkluderte med at det ikke fantes fryktkultur. For varslerne fremstod rapporten som et bestillingsverk.

Interpellasjonen i kommunestyret

HBL fremmet senere en interpellasjon om varslingssakene. Ordføreren brukte sitt eget private reglement for å omgjøre interpellasjonen til rene spørsmål, og slik hindre debatt i kommunestyret.

I møtet, se opptak: https://heroy-no.kommunetv.no/archive/74

svarte ordføreren i fordømmende tone, og hevdet blant annet at verken verneombud eller tillitsvalgte kjente til varslerne. Dokumentasjon viser at dette ikke stemmer.

Måten saken ble håndtert på, forsterket inntrykket av et regime. Ordføreren tar i fra varslerne mulighet til å få en rettferdig behandling. Så tar hun fra representanter mulighet til å diskutere denne viktige saken. Med lojalitet i alle ledd passerer ulovlige metoder for å hindre diskusjoner, usannheter og beskyldninger uten at noen sier fra. Dette passerer fordi en har lojalitet i alle ledd. Et regime.

Varslerne ble i prosessen før og etter omtalt som «udugelige», «alvorlig syke» eller «arbeidstakere vi ikke har bruk for».

Det anonyme brevet

Et anonymt brev dukket senere opp i postkassene til flere politikere. Brevet beskrev prosessene rundt varslingssakene i sterke ordelag, men må forstås i lys av varslernes mange opplevelser av svik. Tre eksterne firma hadde da vært engasjert – uten at varslerne opplevde reell støtte.

Reaksjonen fra posisjonen var å ta avstand. Oddbjørn Lorvik (Ap) og varaordfører Jim Dahl hevdet brevet inneholdt «usakligheter, mobbing og påstander om manglende demokrati». De uttalte at brevskriverne heller burde invitert til en «kopp kaffe».

Dette opplevdes som et paradoks, ettersom varslerne i mange år hadde forsøkt å bruke alle «ordnede former» – uten å bli hørt.

Hvordan går det med varslerne?

Mange av varslerne er merket for livet av det de har opplevd. Flere har forlatt jobben sin, noen har følt seg direkte presset ut, og mange sliter med alvorlige psykiske belastninger. Flere har hatt behov for langvarig profesjonell hjelp for å kunne fungere i hverdagen igjen.

En stor andel har flyttet fra Herøy, mens andre fortsatt vurderer det, men blir holdt tilbake av hus, familie og det vanskelige i å bryte opp fra lokalsamfunnet. For dem som blir igjen, er hverdagen

preget av en uro. I hverdagen møter de fremdeles personer som sto bak overgrepene, i lokalsamfunnet blir de møtt med skepsis og stigmatisering, og i sosiale sammenhenger opplever de splittelse selv blant venner og familie. Mange beskriver en fryktkultur der lojalitet til regimet er avgjørende: man vet at konsekvensene rammer den som varsler – ikke den det varsles mot.

Flere forteller at de ikke lenger kjenner seg igjen i seg selv. De har gått fra å være stolte innbyggere med et sterkt engasjement for Herøy, til å føle seg uønsket, udugelige og til og med som en byrde. Enkelte har begynt å tvile på sin egen virkelighetsforståelse, fordi regimet hele tiden forteller en annen historie – at «alt er bra», at problemer ikke finnes, og at kritiske stemmer overdriver eller lyver. Denne systematiske undergravingen har satt dype spor.

Oppsummering

Varslingssakene i Herøy er ikke enkelthendelser, men har utviklet seg til en sosial tragedie for mange i et lite lokalsamfunn. Varslerne har betalt en høy pris for å si fra om urett – noen med helsen sin, andre med arbeid, økonomi og tilhørighet.

Det som gjør situasjonen ekstra alvorlig, er at den kunne vært unngått. Den er skapt av en ledelse som aldri har vist vilje til å ta kritikk, og som gang på gang har sviktet varslerne. Sviket kommer ikke bare fra administrasjonen, men også fra arbeiderbevegelsens fremste politisk valgte representanter. Med ordfører Eldbjørg Larsen i spissen har regimet konsekvent valgt å beskytte seg selv, og aldri gitt varslerne rettferdig behandling. Utad presenteres et glansbilde – en virkelighet som står i sterk kontrast til det varslerne faktisk har opplevd.

Resultatet er et samfunn delt i to: de som står bak og beskytter regimet, og de som våget å si fra – og som fremdeles bærer konsekvensene. Mange av varslerne beskriver en følelse av å rope i et rom der ingen vil lytte, av å snakke for døve ører. Likevel holder de fast ved håpet om at en dag vil det ryddes opp, og at Herøy igjen kan bli et samfunn der rettferdighet, åpenhet og trygghet står høyere enn makt og lojalitet.